Så den store nyheten: fra 2026-27 kan ikke gamblingselskaper slå logoene sine på forsiden av Premier League-skjortene lenger. De kan fortsatt gjøre sleeves, som er som å forby sigaretter fra TV-annonser, men la dem sponse hjørneflagget. Fremgang, antar jeg.
Jeg har samlet på skjorter i årevis, og jeg har sett noen absolutte hylende på forsiden. Husker du da Chelsea hadde en tre mobilsponsor? Eller når Newcastle hadde Wonga? Ja. Så dette gamblingforbudet er et skritt, men la oss ikke late som om ligaen plutselig har blitt sunn.

Så hvem er det egentlig som erstatter bookmakerne?
I følge BBC er bransjene som overtar plassene foran på skjorten en blanding av teknologi, finans og – overraskelse – statseide flyselskaper. Du kjenner de. Petrostatsselskapene som på en eller annen måte får et gratispass fordi de teknisk sett ikke gambler. En kommentator sa: "Morsomt hvordan folk flest ikke engang vet om sportsvaskingen her. Men hvis det var Visit Saudi ville de fleste miste vettet umiddelbart." Det er tingen - vi har blitt følelsesløse til det. En gamblinglogo? Raseri. En menneskerettighetsrekord? Men, fint sett.
Jeg sier ikke at hver sponsor er ond. Noen er bare kjedelige. Men når du ser på listen, skjønner du at Premier League fortsatt er en reklametavle for tvilsomme penger. Den eneste forskjellen er at det nå er litt mindre in-your-face om det.
Er gamblingforbudet egentlig meningsfullt?
Kort svar: ja, men det er en lav bar. Gamblingannonser er overalt – under kamper, på ermer, på annonsetavler. Å forby dem fra forsiden av skjorter er som å sette et plaster på et skuddsår. Likevel er det noe. Jeg har kamerater som har slitt med spill, og det hjelper ikke å se lagets skjorte plastret med en bookie-logo. Så jeg tar seieren.
Men la oss ikke tulle oss selv. Pengene bare skifter. Disse gamblingselskapene vil pumpe mer inn i sleeve-avtaler, treningssett, hva som helst. Forsiden av skjorten er bare det mest synlige stedet. Premier League er ikke plutselig moralsk; det er bare å omorganisere fluktstolene.
Hva med de petrostatlige flyselskapene?
Det er her det blir ubehagelig. Mange fans har det bra med Emirates, Etihad, Qatar Airways. De gambler ikke, så de må være i orden, ikke sant? Feil. Dette er statseide foretak med tvilsomme menneskerettigheter. Men fordi de ikke direkte selger noe avhengighetsskapende, lar vi det gli. Jeg har også gjort meg skyldig i det – jeg har en gammel Arsenal-skjorte med Emirates på, og jeg har aldri tenkt to ganger.
Kommentaren om "petro-statseid flyselskapsspinskip" er midt i blinken. Disse flyselskapene er PR-kjøretøyer for regimer som ønsker å sportsvaske imaget sitt. Og vi har dem på oss. Bokstavelig talt. Det er en merkelig følelse når du innser at favorittsettet ditt er en vandrereklame for hvitvasking av et lands rykte.
Hvorfor bryr vi oss så mye om skjortesponsorer?
Fordi skjorter er hellige. De er ikke bare stoff; de er identitet. Når jeg tar på meg Newcastle-skjorten fra 90-tallet, tenker jeg ikke på sponsoren – jeg tenker på David Ginola og Kevin Keegan. Men sponsoren er der, en del av designet. En dårlig sponsor kan ødelegge et vakkert sett. Husker du da Chelsea hadde den forferdelige "Three"-logoen? Det så ut som en mobilannonse fra 2003. Og ikke få meg i gang med Newcastle Wonga-skjortene – fansen hatet dem, men klubben tok pengene.
Så ja, sponsorer betyr noe. De er en del av det estetiske, en del av minnet. Og når de er moralsk tvilsomme, pletter det skjorten. Jeg har en venn som nekter å kjøpe en skjorte hvis sponsoren er et gamblingselskap. Det respekterer jeg.
Ølsponsor-nostalgien er ekte
En kommentator nevnte at Quilmes sponser argentinske klubber og drømmer om å prøve det, bare for å finne ut at det er "det verste ølet som noen gang er laget." Det er tingen – noen ganger er sponsoren bare en øl, og det er greit. Jeg vil heller ha en øllogo enn et tippefirma eller et statlig flyselskap. Øl er i det minste ærlig om hva det er. Selv om det smaker som Quilmes, kanskje ikke.
Jeg savner dagene da skjortesponsorer var lokale bedrifter eller sære merker. Nå er alt globale selskaper eller lyssky regimer. Gi meg en skjorte med et lokalt bakeri på hvilken som helst dag.
Så hva er takeaway? Spilleforbudet er en start, men Premier League har fortsatt en lang vei å gå. Inntil vi begynner å kalle ut petrostatssponsorene med samme energi, velger vi bare hvilke skitne penger vi er komfortable med. Og det er en samtale fans må ha - helst før vi kjøper neste sesongs drakt.
Hva tror du? Ville du brukt en skjorte med en sponsor du er uenig med? Jeg er oppriktig nysgjerrig.
Why are gambling companies banned from Premier League shirt fronts?
The ban, set to start in 2026-27, is a response to concerns about gambling addiction and the normalisation of betting in football. Clubs agreed to it voluntarily, but gambling firms can still appear on sleeves.
Which industries are replacing gambling sponsors on Premier League shirts?
A mix of tech, finance, and state-owned airlines. Some clubs have turned to crypto, while others have stuck with traditional sponsors like car manufacturers or airlines.
What is sportswashing in football?
Sportswashing is when a country or organisation uses sports sponsorship to improve its reputation and distract from human rights abuses or other negative issues. Petro-state airlines are often cited as examples.
Do fans care about who sponsors their club's shirt?
Many do, especially when the sponsor conflicts with their values. Some fans refuse to buy shirts with gambling or unethical sponsors, while others prioritise the design or just want to support the team.
Are beer sponsors better than gambling sponsors?
Some fans prefer beer sponsors because they seem less harmful than gambling, but beer also has its own issues with alcohol abuse. It's a personal call, but many would take a local beer over a global betting firm.




